Regjeringen setter ned Helsereformutvalg

Det nye utvalget ble presentert av helseminister Jan Christian Vestre i dag.

Utvalget har blant annet fått i mandat å vurdere arbeids- og oppgavefordelingen mellom primærhelsetjensten og spesialisthelsetjenesten. Det skal også vurdere hvordan samarbeid med private aktører kan organiseres på en god måte, og hvordan pasienter kan sikres valgfrihet.

– Vår felles helse- og omsorgstjeneste skal være førstevalget for både innbyggere og medarbeidere. For å lykkes med denne ambisjonen må vi ta innover oss viktige utviklingstrekk og erkjenne at vi står overfor store omstillingsbehov i årene fremover. Vi må våge å tenke nytt hvis vi skal ha tjenester i verdensklasse fremover, sier helseministeren.

Sammensetning
Helsereformutvalget skal ledes av Gunnar Bovim, tidligere leder av Helsepersonellkommisjonen, som ble etablert i desember 2021 og leverte sin utredning til regjeringen i februar 2023. Øvrige medlemmer av utvalget er:

  • Somayeh Sadat Bach, leder, Oslo
  • Øyvind Bakke, administrerende direktør, Oslo
  • Jonny Finstad, ordfører, Vestvågøy
  • Lars Erik Flatø, daglig leder, Gran
  • Edith Lillian Roth Gjevjon, fagsjef, Nesodden
  • Marit Hermansen, sjefslege, Grue
  • Oddvar Martin Kaarbøe, professor, Bergen
  • Kjetil Andreas Hognestad Karlsen, klinikksjef, Trondheim
  • Silje Naustvik, leder, Hamar
  • Kari Sønderland, pensjonist, Oslo
  • Tone Poulsson Torgersen, fagsjef, Oslo

Mandat
Utvalget skal:

  • Utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.
  • Vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
  • Vurdere hvordan samarbeid med private aktører kan organiseres på en hensiktsmessig måte, for å sikre at vi fremdeles skal ha felles og likeverdige skattefinansierte helse- og omsorgstjenester i Norge.
  • Utarbeide et beslutningsgrunnlag og foreslå tiltak som understøtter:
    • høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene,
    • likeverdige tjenester over hele landet,
    • sammenhengende og helhetlige pasientforløp,
    • effektiv oppgavefordeling og ressursbruk mellom de ulike delene av tjenestene
    • forsterket innsats for folkehelse og god forebygging,
    • oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter,
    • valgmuligheter, blant annet fritt sykehusvalg,
    • pårørendes rolle,
    • målet om å redusere sosial og geografisk ulikhet,
    • at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidssted,
    • ny teknologi, KI og digitale løsninger, samt sikre riktig bruk av menneskelige og teknologiske ressurser,
    • demokratisk styring av helse- og omsorgstjenesten,
    • god totalberedskap i hele landet
  • Redegjøre for økonomiske, juridiske, administrative, personellmessige og samfunnsmessige konsekvenser av de ulike forslagene.

(Foto av Gunnar Bovim: Kai T. Dragland)

Se også pressemelding fra Helse- og omsorgsdeparementet…